Korsryggsmerte

Korsrygg og bekken – smerter og plager i alle alder

Akutte og kroniske korsryggsplager kan være en av de mest smertefulle plagene vi mennesker kan oppleve. Studier viser at 84% av verdens befolkning vil oppleve korsryggsmerter én gang I løpet av livet. Det er også viktig å notere at korsryggsmerter treffer folk I alle alder, barn inkludert.
Kiropraktoren vil avdekke hvor smertene kommer fra. Både korsrygsmerte med og uten utstråling kan behandles av kiropraktor Parham.

Selvom korsryggsmerter ofte ikke er farlige viser det seg at denne byrden er den tredje rankerte årsaken til uførhet I hele verden.

Definisjon og årsak til korsryggsmerter

Korsryggsplager eller lumbago er ingen sykdom eller spesifikk diagnostisk identitet. Korsryggsmerter er definert som “smerte, muskelspenning eller stivhet fra omerådet rett under nederste ribbein og ned til setemuskulatur, med eller uten ustråling I ben”. Korsryggsmerter kan ofte ha utstråling ned til setet, lår, leg og hel. Dette blir ofte beskrevet som ”isjias” og kommer fra en irritasjon eller påvirkning av isjias nerven.

Det finnes to typer klassifikasjoner for korsryggsmerter. 1. Uspesfikk korsryggsmerter 2. Spesifikk korsryggsmerter.

1. Uspesifikk korsryggsmerter   definert som smerter mellom nederste ribbein og ned til setemuskulatur uten kjent årsak eller sykdom. Disse har ofte en “mekanisk” årsak. Dette betyr at smerten sannsynligvis har årsak fra vev (muskler, sene, ledd, ligamenter, bindevev) som er med å hjelpe oss å bevege kroppen. 85-90% av korsryggsmertene er klassifisert i denne gruppen og er av ”godartet” natur.

2. Spesifikk korsryggsmerterdefinert som smerter i korsrygg grunnet direkte eller indirekte av en alvorlig sykdomsprosess eller nervrotaffeksjon (eks., infeksjon, kreft, brudd, inflammatorisk prosess, radikulær smerte). 5-10% er ofte inndelt inn i denne klassifikasjonen.

Disse to klassifikasjonene finnes for å kunne velge riktig strategi for diagnosen og behandling av din type korsryggsmerte. Kiropraktor Parham har brukt 6 år på å kunne skreddersy behandlingsplan eller spesialist undersøkelser for individer med slike smerter.
Ofte blir korsryggsmerter feildiagnostisert og personer blir utsatt for feil behandling, feil utredning og ofte ender disse individene opp uten svar og økt risiko for uførhet. Korsryggsmerter har ingen aldersgruppe.

Barn og korsryggsmerter
Barn i alderen melom 10-16 år viser å ha en høy prevelans av korsryggsmerter. Tidligere har det blitt antatt at barn ikke har disse problemene, men studier viser nå at det ikke er stor forskjell i antall barn og voksne med korsryggsmerter.

Hvis ditt barn viser tegn til korsryggplager eller klager ofte om vondt i området mellom nederste ribbein og setemuskulatur anbefales barnet å få en grundig gjennomgang av sykehistorie og undersøkelse for smertelindrende og forebyggende tiltak av kiropraktor.

Varighet av korsryggsmerter – akutt, subakutt, kronisk

Ingen studier viser at korsryggsmerter vil løse seg spontant, så sant det ikke er relatert til en muskel strekk. En muskel strekk vil ofte løse seg selv spontant over noen få dager. Hvis smerter vedvarer over 48 timer uten tegn til å redusere anbefales det å ta kontakt med en primærkontakt (fastlege eller kiropraktor) for en grundig undersøkelse og effektiv hjelp for smerten din. Dette er til hjelp for å redusere risikoen for fremtidige episoder samtidig redusere risikoen for å ha vedvarende smerter. Fordelt over et spesifikt tidsløp vil smerten bli klassifiert inn i 3 grupper – akutt, subakutt og kronisk.

Akutt korsryggsmerterkorsryggsmerter som vedvarer mindre enn 6 uker.
Subakutt korsryggsmerterkorsryggsmerter mellom 6-12 uker.
Kronisk korsryggsmerterkorsryggsmerter over 12 uker.



Korsryggsmerter – hvorfor har jeg vondt i korsryggen? 

Fagfolk er fortsatt ikke sikre på alle årsakene til korsryggsmerte. Forskning viser at 85-90% av korsryggsmertene er av uspesifikk årsak. Heldigvis er korsryggsmertene av uspesifikk årsak ufarlige og ofte mulig å behandle. Derimot kan det gjøre veldig vondt og smertene kan føles skarp, stikkende, skytende, verkende eller diffus.

Under 5% av korsryggsmertene har en alvorlig underliggende sykdom. Årsaken være brudd i ryggen, betennelsessykdom, infeksjoner, svulst eller kreft.

Korsryggsmerter – hvorfor har smerten rammet nå?
Dette er vanskelig å svare nøyaktig på uten en grundig undersøkelse. Men ofte er korsryggsmerte av uspesifikk årsak grunnet en overkompensasjon som over lengre tid har ført til belastning i ledd, sener, slimposer, nerver, muskler eller annet bløtvev. Belastning kan foregå på ett eller flere strukturer samtidig og kan føre til en rekke negative prosesser. Kroppen vil jobbe hardt for å holde en likevekt for å forhindre kontinuerlig belastning eller skade. Når kroppen ikke lengre klarer å vedlikeholde eller forhindre belastninger i kroppen, vil du som regel ende opp i smerte. Derfor er det viktig å ta preventive mål for å forhindre lignende episoder i fremtiden.

Årsaker som kan ha betydning for smerten din:
– Idiopatisk / uten kjent årsak
– Vridninger i ryggsøylen (bøying fremover, rotasjon og sidebøy i en bevegelse)
– Tungt fysisk arbeid
– Ensidig arbeid
– Over-, under- og feilbelastning
– Arbeidsstillinger med store leddutslag
– Intensitet, kraft og varighet av spesielle arbeidsoppgaver
– Helkroppsligvibrasjon
– Fysisk inaktivitet
– Dårlig fysisk form
– Arvelig disposisjon – studier fra identiske tvillinger viser degenerasjon av mellomskivevirvel er like mye påvirket av genetikk som alder og overbelastning.
– Krav i arbeidsmiljø – kvantitative, kvalitative, sosiale og rolle-forventinger.
– Kombinasjon av overnevnte

Hva er risikofaktorene for korsryggsmerte?
Tidligere studier har vist at kroppsholdning, kroppsvekt og ryggens bevegelighets-kapasitet var faktorer som spilte inn på ryggsmerte. Senere forskning har også vist at mental helse, kjønn, genetikk, økonomisk status, alder, utdanning, røyking, yrke og atletisk deltakelse har også en rolle i utviklingen av korsryggsmerte.  Men nå mener fagfolk at korsryggsmerte kan være et resultat av samspill mellom og miljø individuelle personer vokser og lever i.

NB: Det viktigste er at genetikk ikke blir brukt som en støttekrykke. Genetikken lader kanskje pistolen, men det er du som må trekke av. Derfor må vi jobbe rundt det vi har blitt tildelt både genetisk og i miljø for å maksimere helsepotensialet vårt.

Hvordan blir jeg kvitt korsryggsmerten?
Det er mange muligheter for dette. Hvert år kommer det nye retningslinjer eller studier som motsier det som ble sagt året før i hvordan en skal bli kvitt ryggsmerten. I de fleste tilfeller vil ryggsmerten redusere over 4-6 uker, men dette betyr ikke at du har blitt kvitt problemet. Det anbefales å besøke en lege, kiropraktor, fysioterapeut eller manuellterapeut som kan danne et grunnlag for diagnose, anbefalinger og tiltak som kan være aktuelle.

Tips: Å være sengeliggende har ingen til liten effekt. Blir du sengeliggende i mer enn 2-3 dager kan du risikere å forverre problemet. Hold deg aktiv. Gå minst 30 minutter daglig eller så lenge du klarer. Når du skal se på TV foreslår jeg at du legger deg på ryggen på med en stol under begge beina eller sideliggende med en pute mellom begge kne. Dette avlaster belastning på ryggen betraktelig i forhold til å sitte i sofaen.
Husk: Pass på at du kan komme deg opp igjen.

Når burde jeg oppsøke fastlege og ikke kiropraktor?
Det er noen røde flagg vi må luke ut før vi kan begynne å behandle vår egen rygg. Du må gå igjennom listen nedenfor før du begynner med noe som helst form for egentrening eller rehabilitering. Meningen med dette er for å luke ut alvorlig underliggende sykdom for ryggsmerten din.


1. Er du over 70 år og ryggplager for første gang eller ny type smerte?
2. Er du over 65 år og har en familiær historie av aneurismer (utposning på en pulsåre)?
3. Er ryggsmerten av en traumatisk årsak, f.eks: trafikkulykke eller fall fra en høyde, e.l.?
4. Er ryggsmerten relatert til en feber som ikke viser tegn til å redusere?
5. Er ryggsmerten relatert til inkontinens av urin og avføring?
6. Har du en historie av alvorlig sykdom, nedsatt immunsystem, benskjørhet eller kronisk bruk av kortikosteroider?
7. Føles det ut som om du må løfte én eller begge føttene høyre enn normalt for å kompensere for en ”hengene fot” i normal gange?
8. Har du hatt en uforklarende vekttap eller vektøkning?
9. Har du brukt lovlig eller ulovlig substans gjennom en sprøyte over lengre tid? 
10. Smerten plager deg ikke mye om dagen, men du våkner opp om natten av ryggsmerte og/eller er gjennomvåt av svette?

NB: Hvis du føler én eller flere av disse spørsmålene gjelder deg anbefales det at du tar kontakt med din fastlege for ytterligere utredning av ryggsmerten din før du tar kontakt med kiropraktor. Hvis noe av dette blir avdekket i din sykehistore vil du først bli henvist til fastlege eller legespesialist for videre utredning.

Nøkkelpunkt

  • Korsryggsmerter er en vanlig og repeterende problem, ofte med ukjent årsak. Vedkommende med ikke-tilstrekkelig kvalifikasjoner vil ofte gi deg en årsak som baserer seg på synsing mer enn spesifisitet. Dette kan risikere feil diagnose og feil behandling. Husk – hvis behandling ikke viser seg å ha effekt etter 3-4 uker skal du videre undersøkes eller utredes en annen plass.
  • Sykehistorie/anamnese og spesifikke kliniske undersøkelser skal være høyt fokusert når en evaluerer pasienter med slike smerter. Dette er for å luke vekk alvorlig sykdom eller påbegynnende ondartet prosess.
  • Bildediagnostikk er bare anbefalt når det er bevis eller tydelige tegn til nevrologisk utfall eller røde flagg som foreslår – brudd, infeksjon, inflammatorisk prosess og ondartet sykdom eller når symptomer ikke bedrer seg etter 4-6 uker.
  • De fleste uspesfikke korsryggsmerter vil med riktig diagnose og behandling vil gå vekk over noen uker.
  • Hold deg i bevegelse, uansett type korsryggsmerte. Hvil hvis smertene øker og prøv igjen.
  • Ta smertestillende for å dempe symptomene. Retningslinjer vil at du skal prøve NSAIDS (ibux, ibuprofen o.l) eller smertedempende (paracet). Hvis dette ikke hjelper kan du kontakte fastlege for å få noe sterkere, ofte vil det være med en muskelavslappende eller smertestillende med en kombinasjon av et opiat. F.eks – tramadol, pinex forte, paralgin forte og lignende)
Skip to toolbar